Fjellet vil «sende alarmsignaler».
Bli med i technology.lt-teamet!
Gratis tidsplan, inntjening, mange interessante aktiviteter. Ingen erfaring nødvendig, bare entusiasme.
Interessert?
Fyll ut dette skjemaet!
Innbyggere i Stranda kommune har levd i skyggen av katastrofer i nesten to tiår. Akerneset dominerer byene nær fjorden. I skråningen er det en sprekk i fjellet, som vokser seg større for hvert år. Forskere observere dette fenomenet og advarer om et massivt skred som kan utløse en gigantisk tsunamibølge.
I løpet av tiårene har den østlige skråningen av fjellet gradvis blitt destabilisert. Ifølge eksperter, fjellet per år i gjennomsnitt synker 10 centimeter.
– Det er veldig mistenkelig når vi ser slike endringer i fjellet, for det kan føre til fremtidige problemer, sier Lars Harald Blikra, direktør i Norges vassdrags- og energiråd.
I 2016 anslo Statens samfunnssikkerhetsråd at 54 millioner kubikkmeter stein kunne falle ned i den nærliggende fjorden. Vannstanden ville stige flere meter på et øyeblikk. Omkringliggende landsbyer ville bli oversvømmet. De to byene som ligger i bunnen av fjorden ville bli rammet av bølger på opptil 70 eller til og med 80 meter.
– Tsunamibølgen vil begynne å spre seg over fjorden. Blir den høy eller lav? Hvem vet? Kanskje den vil oversvømme oss raskt, kanskje sakte. Det kan vi ikke forutse, sier rederi Geir Gjørva, som er oppvokst i Geiranger.
Det ville ikke være første gang.
I 1934 gled tre millioner kubikkmeter stein ut i vannet og oversvømmet flere byer. Alt på grunn av tsunamibølgen. Denne begivenheten inspirerte 2015-filmen The Wave.
«Vi er ikke her for å underholde. Dette er det virkelige liv. Det er stor sannsynlighet for at en ulykke vil inntreffe og utgjøre en alvorlig trussel mot samfunnet. Så vi må overvåke situasjonen slik at vi kan kontrollere de pågående prosessene», sier Lars Harald Blikra.
Sensorer på innsiden og instrumenter på overflaten måler fjellets hver bevegelse for å avgi alarm i en nødsituasjon. Geologer sier at fjellet vil «sende varselsignaler» i forkant av raset. Dette for å gi beboerne tid til å evakuere.
«Beredskapsplaner er på plass og myndighetene har krevd det. Når det gjelder innbyggernes helse og liv føler vi oss trygge. I tillegg er materielle verdier også truet. Likevel tror jeg at «Evakuering av et stort antall innbyggere fra et lite område er et mareritt for enhver ordfører, sier Stranda-ordfører Einar Arvė Nordangas.
Spesialister leter etter måter å stoppe fjellets ras. De pumper blant annet vann oppover. Som de sier, er vann som et smøremiddel for steiner. Imidlertid er disse løsningene komplekse og kostbare. Noen innbyggere sier det er best å ikke tenke på det for ofte.
«Vi er rundt 30 til 40 meter over havet. Det er ingen tvil om at hvis bølgen når 90 meter vil vi være under vann. Så vi kan ikke leve med denne tanken hele tiden. Det er umulig å leve slik,» oppsummerer Olav Arne Merok, en pensjonist som har tilbrakt hele livet i Geiranger.
Det er forbudt å reprodusere informasjonen utarbeidet av MTPC i offentlige informasjonsverktøy og Internett-sider uten skriftlig samtykke fra den offentlige virksomheten «Senter for vitenskapelig og teknologisk popularisering».
Kommentarer
«Award winning organizer. Social media enthusiast. TV fanatic. Amateur internet evangelist. Coffee fanatic.»