Lina Pravackienė, senior teknologilærer ved Kėdainiai “Aušros” yrkesgymnas ved Litauens idrettsuniversitet, mener at ved å forberede inkluderende opplæring i litauiske skoler, vil det være mulig å følge velstanden skapt av det norske utdanningssystemet – å redusere antallet. av elever i klasser, for å utstyre ekstra klasser for å jobbe med elever med ulike behov, for å utstyre teknologi og kunstrom med grunnleggende midler, materialer, verktøy, produkter mat.

Kėdainiete besøkte Namsus kommune i Norge i fem dager og deltok på kurs for teknologilærere.

Sammen med kollegene fra skoler i Vilnius, Klaipėda, Šiauliai, Marijampole, Alytus og Tauragė besøkte hun og fikk god erfaring i fire utdanningsinstitusjoner – Namdalseid skole (1.-10. klasse) – en gymsal med fokus på faglig undervisning, Namsa Olav Dunn vidareagene skole (16-19 år) – på videregående skole, Høknes Ungdomsskole (1-7. trinn) – i barne- og ungdomsskole – Otterøy skole (1-10. trinn).

Litauiske teknologilærere møtte Knut Storeide, leder for Namsas utdanningsavdeling, og ble kjent med skoler i det kommunale territoriet og det norske utdanningssystemet.

Et klart sosialt beskyttelsessystem

I Norge er det følgende utdanningsnivåer: førskoleutdanning (0-6 år), grunnskole (6-13 år), grunnskole (13-16 år), gymsal med yrkesfaglig utdanning (16-19 år) , høyere utdanning (fra 19 år)

Ifølge L. Pravackienė understreket lederen for utdanningsavdelingen at det norske utdanningssystemet har som mål å opprettholde et høyt sysselsettingsnivå og en produktiv og innovativ arbeidsstyrke. Dette er viktig for å skape og forbedre demokratisk kultur.

Prosedyren i utdanningsinstitusjoner er strengt regulert av nasjonale utdanningslover og fellesskapsavtaler for institusjonen. Hele samfunnet kjenner disse prosedyrene og følger dem.

Norge har et tydelig sosialt beskyttelsessystem, basert på universelle rettigheter. Kommunene har ansvar for at grunnleggende tjenester bidrar til fellesskapets trivsel og har derfor høy grad av autonomi i fordeling av ressurser mellom sektorer og tjenesteyting.

Elevene har verktøy

På skolene får elevene alle verktøyene som trengs for opplæring, inkludert datamaskiner, fordi datautstyr er et verktøy som hjelper elevene til å oppnå bedre læringsresultater. Alle elever har nettbrett fra 2. trinn og bærbare datamaskiner fra 8. til 10. trinn.

Inkludering er et sentralt prinsipp og mål i norsk utdanningspolitikk, som garanterer elevenes rett til særskilt støtte. Skoler har et bredt utvalg av spesialisert undervisningsmateriell (hodetelefoner, lydutstyr for hørselshemmede, instrumenter osv.).

Skoler sørger for egen mat til teknologitimer (for ernæringstimer). Verktøy, verktøy og materialer er tilgjengelig for å drive kunst- og tekstil-/byggematerialkurs. For kroppsøvingstimer er det også et svært bredt utvalg av undervisningsverktøy (alle tilpasset skolens reelle forhold, spesielt ytre forhold).

Leksjoner i ernæring og bærekraft

Ernæringstimer som eget fag på noen skoler starter fra 6. klasse, i andre – fra 9. klasse. Disse programmene varer 3 timer per uke på samme dag. I henhold til den etablerte prosedyren bytter elevene på å lage mat og selge den til andre elever, og med pengene de får kjøper de produkter for å tilberede måltider til uken etter. Dette oppmuntrer til entreprenørskap, fellesskap, matlaging og brukerferdigheter.

Vi la merke til at skolene vi besøkte har velutstyrte kjøkken for matlaging. Det er ingen tvil om at en rekke litauiske skoler kan skilte med velutstyrte teknologirom.

Norge legger stor vekt på bærekraft. Med en rekke nye materialer til rådighet, nøler ikke elevene med å lage verk av sekundære råvarer. Vi beundret reservene installert på skoler i nærheten av kjøkkenet, tekstil-, byggematerialelokaler med forskjellige materialer og matvarer.

Forespørselsbasert læring

Opplæring i informasjonsteknologi er integrert i generell utdanning. Biologi, kjemi og fysikk undervises på en integrert måte som naturfag, musikk, kunst, dans – kunst, etikk og religion er integrert i fagene. Forskningsbasert undervisning er aktivt organisert og det gjennomføres en rekke integrerte prosjekter og langsiktige oppgaver.

I norsk skole er elevtallet ikke stort (i grunnskolen/videregående skole – 150/200/360 elever). Klassene har ca 21 elever.

Utenomfaglig opplæring er ikke organisert i skolene, men alle kommuner har kulturskoler (musikk, dans, teater, kunstneriske kurs og opplæring). Foreldre må betale avgifter fastsatt av kommunen for å delta i SFO og kulturtilbud ved skolen.

Det er ikke mange private skoler i Norge, de er gratis.

I stedet for karakterer er det en lærerkommentar

Grunnskoleelevers læring blir ikke gradert, men læreren skriver ofte kommentarer.

På alle utdanningsnivåer vies mye oppmerksomhet til sosio-emosjonell utdanning og relasjoner til andre institusjoner.

Å forbedre lærernes faglige kvalifikasjoner er kommunenes ansvar og støttes ofte med offentlige midler.

Skolen har også skianlegg

«Jeg ble veldig imponert over Namdalseid skole, som har et flott og funksjonelt skolebygg knyttet til ny hall, velutstyrte skoleplasser, et uteområde hvor det er praktisk å organisere aktiviteter fysisk og lek for elevene», deler inntrykkene fra teknologilæreren ved Kėdainiai pro-gymnasium «Aušros». – Skolen er knyttet til en kunstig og tartan idrettsbane, det er hopp- og skianlegg. Fra denne utdanningsinstitusjonen kan du beundre en imponerende utsikt over naturen som inspirerer til fotturer. I naturen vil du kunne organisere undervisningen i ulike former og metoder for læring.

Skolen har 29 ansatte, 153 elever (1. til 10. klasse) og et skolefritidssenter. Han streber etter å skape et arbeidsmiljø som er inkluderende, motiverende, positivt og bra også for voksne. »

Ifølge L. Pravackienė innså hun etter praksisoppholdet at hun hadde tilstrekkelige ferdigheter innen mange områder av teknologisk utdanning. Og han vil prøve å dele den ervervede erfaringen med sine kolleger og anvende ny kunnskap ved å forbedre områdene innen teknologisk utdanning.

«Jeg tror det, mens man forbereder inkluderende opplæring i litauiske skoler, vil det være mulig å følge velstanden skapt av det norske utdanningssystemet – redusere antall elever i klassene, utstyre flere klasser for å jobbe med elever med ulike behov, utstyre rommene med grunnleggende teknologi og kunstverktøy, materialer, verktøy, matvarer», – etter et besøk på norsk utdanning i institusjoner, sier Kėdainis kone.

Teknologilærerpraksis – Under forberedelse for oppdatering av programmet

Nasjonalt utdanningskontor (NŠA), som implementerte prosjektet «Forbedring av generelle og tematiske ferdigheter til lærere i allmennlærer», organiserte et 5-dagers praksisopphold for teknologilærere ved generell utdanningsskoler i Namsa, Norge.

10 teknologilærere fra forskjellige byer (Vilnius, Klaipėda, Šiauliai, Marijampole, Kėdainiai, Alytus og Tauragė), som vant utvelgelsen utført i henhold til utvelgelseskriteriene for deltakere i internships i utlandet, deltok i en kort praksisperiode i den nevnte byen fra 21. til 25. mars.

Målet med praksisoppholdet er å bli kjent med god norsk undervisningserfaring og organisering av inkluderende opplæring, for å forbedre allmenn- og fagkompetanse.