Grafiske romaner, så populære rundt om i verden, leter fortsatt etter fansen deres i Litauen. Den grafiske romanen er anerkjent som en passende måte å ta opp vanskelige og komplekse temaer for barn og unge: sosial ekskludering, Holocaust, emigrasjon, frykt for døden, smerte og frykt. Ordet og bildet er spesielt passende. I tillegg til bevegelse og handling, formidler grafiske bokskapere også subtilitetene i følelsesverdenen.

En gutt fra World of Wonders tar med jenta Sonja til et annet Norge ved å krysse Nordlysbroen. Her er alt annerledes: Her bor vikinger, troll og snakkende dyr. Sonja er trollbundet av denne verden fra første stund, men hun innser snart at det er farer her også. Spesielt trollene ser mistenksomt på jenta.

I den andre boken møter Sonja og trollet Espen vikingene, som vil hevne blod med blod. Midt i en konflikt mellom troll, vikinger og en mystisk fjellnasjon, tar Sonjas eventyr en uventet vending.

Som du vet, selv i dataalderen, er troll norske barns favorittmytiske skapninger. Etter å ha levd i tusenvis av år, båret sine babyer i fem hundre år, livnært seg av kull og gummi, noen ganger til og med flere hoder for å skremme rivaler og tiltrekke kvinner, er troll en stor inspirasjonskilde for norske skapere.

Verket «Northern Lights» av den norske forfatteren M. Falch mottok «Pondus»-prisen i 2018, laget av den norske tegneserieskaperen Frode Øverli. De to grafiske romanene, rettet mot barn fra ni år og over, ble oversatt til litauisk av Saulė Ilgė og utgitt av forlaget «Alma littera». Journalisten Laisvė Radzevičienė snakket med forfatteren av boken.

– Du åpnet opp for litauiske barns underverden i ditt hjemlige Norge, der vikinger, troll og snakkende dyr bor. Hvem viste deg denne verden?

– Som mange nordmenn har jeg lest og beundret norske eventyr siden barndommen. Jeg er fascinert av kunsten til den norske romantiske nasjonalistiske bevegelsen, jeg beundrer kunsten til kunstneren Theodor Kittelsen stort, han og verkene hans, som har slående aksenter av norsk folklore, er en stor inspirasjonskilde for meg.

– Vi litauere er mer kjent med troll i norsk mytologi. Hvilken karakter er nærmest deg?

– Jeg må si at jeg også liker troll! Jeg skal ikke legge skjul på at bildene av enkelte troll er inspirert av samme Th Kittelsen. Jeg liker også godt tegningene til den svenske illustratøren John Bauer. Etter å ha sett filmen Troll Hunter av den norske regissøren André Øvredal, tenkte jeg at jeg kunne fremstille troll mye skumlere enn i filmen.

– Hvordan kan vi introdusere moderne barn til de gamle mytenes verden? Hvilken melding vil du sende til dem?

– Jeg er en artist, så jeg er forsiktig når jeg sender meldinger. Jeg kan bare håpe at leserne av boken min vil forstå hvor viktig det er å stole på andre i livet. Og det er verdt det! Og også – at vi alltid er fri og får lov til å kaste oss ut i et stort eventyr.

– Tror du barn som vokser opp i andre land vil forstå norske historier?

– Jeg tror at i alle eventyr i verden er det dype ting som gjenspeiler essensen til en person. Dette er grunnen til at eventyr kan bli både et verdifullt grunnlag for kulturutveksling og et utgangspunkt for historiene vi forteller.

– Heltinnen i boken din er en jente som heter Sonja. Gjenspeiler det din personlighet?

– Sonja er faktisk ikke meg, men lillesøsteren min, som alltid ser de beste egenskapene i mennesker og hele tiden streber etter å skape det gode. På den annen side er det naturlig nok en del av meg i hver karakter, jeg vil at leseren skal forstå at en person ikke bare er dårlig eller bare god. Tross alt oppfører vi oss ofte i visse situasjoner som vi anser som nødvendig og å foretrekke.

– En grafisk roman er en historie fortalt gjennom bilder. Spesielt for moderne barn gjør de et større inntrykk enn teksten. Hvilken funksjon spiller teksten i arbeidet ditt, hvilken betydning tillegger du den?

– Jeg pleier å starte historien med å tegne, ikke skrive. Jeg tegner små bilder, miniatyrer, jeg lager et plott av det og planlegger det. Senere skisser som jeg understreker med svarte streker da i farger. Tekst er vanligvis det siste trinnet i min skapelse.

– Du studerte i USA, startet din karriere der, men returnerte likevel til landet ditt. Hvem trakk seg tilbake? Hvorfor ble du ikke i landet som mange artister drømmer om?

– Jeg begynte å male «Northern Lights» i Amerika, jeg savnet virkelig hjemmet mitt. Noen lesere sier at dette ønsket gjenspeiles i tegningene til den første boken. Det er virkelig få ting i verden som kan måle seg med Norges naturlige skjønnhet. Den viktigste faktoren i min beslutning var imidlertid støtten fra det norske kulturdepartementet til utgivelsen av min første tegneserie. Så jeg pakket sekken, dro tilbake til Norge og gjorde ferdig første del av boka hjemme.

– Tegneserier er en ekstremt populær sjanger i USA. I Litauen fortsetter han å vinne lesernes hjerter. Vi ser ikke ut til å ha tradisjon for å fortelle opplevelser gjennom tegneseriesjangeren. Hvorfor valgte du denne sjangeren?

– Jeg har alltid elsket å lage historier i tegninger, jeg ville dele dem med verden. Det virket for meg som tegneserier var det best egnede mediet for dette, fordi jeg kan gjøre det alene, uten noens hjelp. Da jeg var ung likte jeg veldig godt tegneserien «WITCH», og jeg elsker fortsatt japanske tegneserier – japansk manga. Naruto og Fullmetal Alchemist var og er fortsatt mine favorittmangaserier, og artistene bak dem formet stilen min.

– Kreativitet åpner ikke bare lyset, men også de mørke sidene av sjelen. Absorberer tegninger virkelig følelser?

– Det virker på meg som det er helt umulig for forfattere å ikke sette seg inn i tekstene sine. Kunstnere skaper på samme måte: deres arbeid gjenspeiler det de føler og opplever i det øyeblikket. Jeg prøver veldig hardt å ikke avsløre mine subjektive følelser for mye i tegningene mine, det er viktig for meg at verket blir forstått av et bredt publikum.

– Det er ganske enkelt å gjøre en grafisk roman til en film. Kanskje dette allerede har skjedd?

– Noen globale filmproduksjonsselskaper har allerede uttrykt interesse for å lage filmen «Northern Lights», Nordisk Film eier rettighetene til dette prosjektet. Krysser fingrene for at de lykkes. Og det blir bare herlig når «Nordlys» blir en teaterforestilling i Norge.