Hvorfor har latviske sjømenn det bedre enn litauere?

På medlemsmøtet i Cube Maritime Captains» Association stilte tankskipskaptein Saulius Lučka et spørsmål til Litauens sjømannsforbund (LJS) angående tariffavtalene som ble undertegnet i 2015. Under de vilkår som er spesifisert der arbeider de litauiske sjøfolkene på kontrakt i utlandet pr. skip som fører bekvemmelighetsflagg. Dette dokumentet er derfor svært viktig for dem. Ifølge S. Lučka er det overraskende at grunnlønnen til litauiske statsborgere i disse tariffavtalene bare er litt høyere enn filippinere.

På norske skip som seiler under et annet flagg enn Norge er grunnlønnen til en litauisk tankskipkaptein 2400 amerikanske dollar, latviske – 2700 dollar, russiske – 2750 dollar, kroatiske – 4200 dollar og den polske på 4280 dollar. Hvorfor signerer den litauiske fagforeningen slike tariffavtaler? Hvorfor er grunnlønnen til litauere lavere enn til russere, latviere og polakker?

Ifølge S. Lučka er denne grunnlønnen selvsagt supplert med diverse statister, hvorav den største delen er selskapets tilleggsgodtgjørelse, så sjømannslønnen er ganske høy. Men skjer det noe, regnes alt ut fra grunnlønnen. Dette er viktig når en person reiser, hvis de blir syke og blir sendt til sykehus, fordi innleggelseskostnader beregnes ut fra dette. Dersom skipet går gjennom en krigssone, dersom skipet selges, beregnes det også av grunnlønnen. Ifølge S. Lučka er det derfor svært viktig at den er så stor som mulig. «Hvordan er vi verre enn polakkene?» – spør kapteinen i Litauen.

En enhetlig politikk følges

I følge LJS-president Petros Bekeža, gjennomgår «Scocin»-komiteen av sjømannsforbund i alle fagforeninger som arbeider i Norge, det vil si Sentral- og Øst-Europa, årlig lønn, arbeidsforhold, sosiale saker osv. og følger en felles politikk overfor norske redere. Norske skip sysselsetter sjøfolk fra Litauen, Latvia, Polen, Kroatia, Russland og Ukraina. Hvert land forhandler selvsagt hver for seg, men de er også representert av den norske unionen og trepartsforhandlinger pågår. Ifølge ham bør den samlede lønnen til alle sjøfolk, tatt i betraktning tilleggsgodtgjørelser, være mer eller mindre den samme.

KAPTENER. Tankskipskapteinene Saulius Lučka (til høyre) og Viktoras Bondarenka danner en slags ungdomsfløy i Sea Captains Club. Absolutt, sistnevnte er i ferd med å bli med i denne organisasjonen. Foto av Egidijus JANKAUSKAS.

I følge presidenten for LJS kunne ikke så store forskjeller i grunnlønnen nevnt av S. Lučka eksistere, og det ville også være nødvendig å undersøke hvordan den totale lønnen er dannet. Lønnstabellene til borgere fra tredjeland og EU er selvfølgelig ikke de samme.

– Kapteinen så bare på grunnlønningene, men han tar ikke hele greia, han analyserer ikke skattesystemene i hvert land. Han tok bare en liten del av hele systemet, så dette skaper et litt forvrengt bilde en haug med skip med «praktiske» flagg og NIS-flagg (Norges andre maritime register), offisielle skipslønninger, fordi begge skipene er norskeide, men disse er to forskjellige ting hyller,» sa P. Bekeža.

Latviere og polakker er mer etterspurt

I 1994-1995, da det litauiske fiskeflåteselskapet «Jūra» kollapset, var LJS en av de første som etablerte relasjoner med den norske fagforeningen angående ansettelse av litauiske sjøfolk på norske skip. Da ble de første tariffavtalene inngått og et stort antall fiskere ble ansatt på norske skip.

Ifølge Mr. Bekeža har regjeringene i Polen og Latvia signert avtaler med den norske regjeringen, som tillater sistnevnte å betale trygdeavgift for latviske og polske sjøfolk i sine egne land.

«Sjøfolket deres har blitt stadig mer etterspurt, ettersom rederne ikke trenger å betale trygd for dem i Norge. Vår regjering gjorde ikke dette, og derfor ble flertallet av våre sjømenn som jobbet på NIS-flaggede skip sparket ut og flyttet til skip som seilte under «praktiske» flagg. I dag jobber bare 19 av våre sjømenn på NIS-skip,” sa Mr. Bekeža.

Ved dødsfall ville ingenting bli mottatt

I forhold til Latvias skattepolitikk og sosiale garantier ligger Litauen ganske langt etter tankskipkaptein S. Lučka. 45 dollar trekkes fra lønnen til latviske sjømenn for sosialfondet, det vil si BTA-forsikring. Skjer det noe med en sjømann, drar han til sykehuset som sjømenn har skrevet kontrakt med og blir behandlet gratis.

Ifølge Mr. Bekeža nyter litauiske sjøfolk seg av helseforsikring på skip som seiler under «praktiske» flagg, det vil si en spesiell bonus som ikke er inkludert i lønnen.

S. Lučka sa at en 40 år gammel latvisk kaptein gjennomgikk hjerteoperasjoner og døde. Siden Latvia har et slikt system, mottok familien til den avdøde kapteinen 40 tusen dollar kompensasjon. «Familien til den avdøde litauiske sjømannen vil ikke motta noe,» sa kapteinen.

P. Bekeža gikk med på at hvis en sjømann døde på et litauisk-flagget skip, ville familien hans ikke motta noe annet enn en engangsbegravelsesgodtgjørelse.

Presidenten for LJS informerte om at det for tiden pågår forhandlinger med ledelsen i AB «DFDS Seaways» angående forsikring av seilere i P&I-klubber, slik at det ved en seilers død utbetales en ekstra enkeltbetaling.

Ifølge Mr. Bekeža, på skip som seiler under «praktiske» flagg og som har kollektive avtaler, i henhold til kravene fra International Transport Workers» Federation (ITF), er forsikring i P&I-klubber obligatorisk, og i tilfelle sjømannens død, hans familie ville motta en betaling.

Alec Fernandez

"Analyst. Total alcohol connoisseur. Proud internet fan. Annoyingly humble reader."