Etter å ha fått en god værmelding, la vi ut på en tredagers tur for å besøke tre populære turiststeder på vestkysten i Hordaland og Rogoland fylker: Trolltunga (Trolltunge), Preikestolen Rock og Kjerag Stone.

Turens første mål var Trolltunga. Det er ikke veldig lett å komme til berget som stikker ut ca 700 meter over Ringedalsvatnet (1100 moh). Turen tar vanligvis rundt 8-10 timer (tur-retur). Totalt må du tilbakelegge rundt 22 km på turen, og høydestigningen fra starten av turen til målet er 900 meter.

Siden vi bodde i Bergen var dette stedet det nærmeste punktet. Vi forberedte turen på kvelden slik at vi kunne starte oppstigningen om morgenen. Vi samlet raskt det essensielle, noen musikkinstrumenter og gikk tom. Da vi kom til foten av åsene om kvelden, utforsket vi omgivelsene, fant et morsomt sted og gjorde oss klare til å hvile. Klokken åtte om morgenen hadde vi allerede startet reisen. Siden denne ruten var den lengste og vanskeligste, tok jeg det letteste instrumentet, den nordamerikanske fløyten.

Halvveis i turen skjønte jeg og min kone at vi ikke hadde valgt de skoene som passer best til slike turer. Før det hadde vi flere ganger foretatt korte turer der vi ikke la merke til feilene på skoene, som ble ubehagelig synlige etter elleve kilometer med fjellterreng.

Etter å ha kommet til Trolltunga, før vi tok et bilde, tok vi på oss klærne til vår elskede klesdesigner Aistė Anaitė, som vi hadde båret i ryggsekken for dette formålet. Stilen deres passet perfekt til dyrelivsscener, og de ønsket å ha bilder som var litt mer eksklusive. Etter å ha ventet i kø i en god time tok vi endelig noen fantastiske bilder, og etter å ha hvilet en stund dro vi tilbake. I løpet av turen møtte vi flere landsmenn som vi fortsatte reisen med etter en hyggelig samtale. Etter å ha gått ned til bilen var vi veldig glade for å ta de slitne føttene ut av støvlene og etter middagen dro vi til Stavanger så vi kunne kjøpe nye støvler til fjellet først om morgenen og starte klatringen til Preikestolen.

Når vi kjørte om natten, snudde vi mot den første stranden vi kom over og etter å ha hvilet oss på et vakkert og rolig sted fortsatte vi reisen. Preikestolen, som rager 604 meter over fjorden, møtte oss med tåke, et vanlig fenomen i fjellet, spesielt etter en varm dag. Fra parkeringsplassen (270 meter over havet) klatret vi 334 meter (opp til 604 meter). ) ved Preikestolen.

På denne turen tok jeg med meg et australsk aboriginsk instrument – Didgeridoo, som mens han klamrer seg til ryggsekken sin, minner meg om hele veien, og banker glad på foten. Selv om menneskene vi møtte underveis fortalte oss at vi ikke ville ha god utsikt, da vi kom dit, «gjennomboret» solen tåken og gledet oss i det minste ved å vise fjelltoppene, den andre siden av veien . fjord, dessverre dekket av tykk tåke. Nok en gang overrasket vi turister med våre unike klær og mystikk. didgeridoo etter å ha gledet de lokale åndene med lyden, gikk vi rolig tilbake til bilen. Etter forrige lange og varme tur viste denne seg å være veldig kort og lett. Vi fløy begge veier på fem timer, og dekket en distanse på mer enn fem mil.

Etter nedstigningen tok vi en matbit og satte kursen mot vårt endelige reisemål, Kjerag, med en steinblokk fast mellom to steiner. Vi fant et interessant sted å overnatte nær starten av stien, og om morgenen startet vi stigningen. Tre ganske bratte stigninger og vi er på plass. Noen få bilder med Aistės klær på steinen, som det er en ganske dyp avgrunn under og vi, etter å ha beveget oss litt bort fra turistmengden, opptrådte for de lokale åndene Slå roten metalltrommel. Etter en matbit kom vi tilbake. Vi tilbakela de ti kilometerne på fem timer.

Epilog. Naturen er mor til alle levende vesener, å være i den, kommunisere med den, du kan lære mye. Det var veldig interessant å observere hvordan å gå i fjellet endrer din tilnærming, din holdning til ting. Det som virket komplisert til å begynne med ble enkelt og lett. Der øynene før ikke kunne se passasjen, begynte de nå å se mulighetene. Å gå førti kilometer i fjellet på tre dager lærte meg mye mer enn du kunne lære på en uke på en motivasjonsleir. Først følte vi oss litt rart og tok på oss fancy klær på hvert sted, men etter å ha sett den hyggelige reaksjonen fra turister, forsvant den ubehagelige følelsen. Mer enn en gang ble vi bedt om å la oss fotografere fordi vi viste seg å være veldig originale, noe som også fungerte som en leksjon om å være dristig i å forfølge drømmene dine, uansett hvor merkelige de er.

Vi møtte mange forskjellige mennesker på alle stiene. Vi så fedre med sønner, mødre med døtre. Vi så unge jenter, to eller tre, vi så kvinner nesten sytti år gamle, gå med et fast skritt med en ryggsekk på skuldrene. Det var også grupper med karer som løp på fjellstiene. De hadde alle én ting til felles: å være i naturen og streve etter et mål. Og essensen av denne artikkelen er veldig enkel: å dele de vakre tingene og gavene som er mottatt i livet.

DELFI er ikke ansvarlig for innholdet i dette essayet, da det er leserens subjektive mening!

Del din ferieopplevelse, dine inntrykk – fortell oss hvor du vil anbefale å reise på ferie! Hvilket land eller by er best å reise til, hvor mye kostet ferien deg, hva imponerte deg og hva likte du ikke? Eller kanskje det er mye bedre – billigere og bedre – å feriere på den litauiske kysten? Hjelp de som bare planlegger ferien med å forberede seg! Skriv til pilieciai@delfi.lt med vedlegget «Ferie».