Raffinert luksus i norsk arkitektur

Kunne litauisk arkitektur, som ikke har funnet sitt nasjonale ansikt, hente inspirasjon fra erfaringer fra andre land? For eksempel har Norge, som lenge har vært påvirket av vestlig mote, endelig bestemt seg for å gå tilbake til sine verdier.

Hyggelig utsikt ønsker deg velkommen

På den nordlige kanten av Europa, plassert mellom fjorder, steiner, fjell og skog, er Norge i dag et land med misunnelsesverdig livskvalitet. Imidlertid er arkitekturen i dette landet uten pomp og glitter, skiller seg ikke ut fra miljøet og viser ikke radikalt tykkelsen på lommeboken.

Tre og stein dominerer i mange bolighus. De tradisjonelle hyttelignende husene er dekorert med miljøet som omgir dem. Selv i landets hovedstad Oslo føles de koselige gårdene i fjellsiden og ved fjordbredden som en liten landsby.

Steinete og fjellterreng, naturen dikterer fascinerende løsninger, ikke bare på grunn av deres form eller konstruksjon, men også ved deres integrering i miljøet.

Sammenlignet med vesteuropeisk kunst og kultur har Norge vært en isolert og provinsiell region i hundrevis av år. Det var en gang et fattig, tynt befolket, ufremkommelig land og i hundrevis av år ble det styrt av utlendinger – først danskene, så svenskene. Det antas at det kanskje er derfor det ikke er mange monumentale bygninger her, og folketradisjoner råder i arkitekturen.

Nærhet til naturen og respekt for nedarvede verdier er som en veiviser for norske arkitekter, som allerede for et århundre siden forsøkte å forme en nasjonal arkitektur uten partiskhet.

Har en unik arv

Tre var tilgjengelig overalt for nordmenn og alle. Å bygge et varmt hus tok ikke mye arbeid. Men å bygge et steinhus i en tid da teknologien ikke fantes var en luksus. I tillegg er det kaldt og ubehagelig å bo i et steinhus. Steinene ble derfor kun brukt til bygging av festninger, helligdommer, fisker- og jegerhytter. Folkehåndverkere forbedret seg ved å bygge tømmerhus. Et høyt nivå av trehåndverk sees også på vikingskip.

Det er riktig at samisk kultur også har satt spor i Norge. Disse skandinaviske nomadene bygde hytter dekket med gress eller pels på en treramme. Mange samer har tilpasset seg den moderne livsstilen, men først de siste tiårene har det vært fokus på å bevare denne unike kulturen.

Flere hundre hundre år gamle trebygninger fra middelalderen har overlevd til i dag i Norge. Norske gårder besto av grupper av tømmerhus forbundet med overbygde gallerier. Taket er dekket med gress som varmer om vinteren og avkjøler om sommeren.

Du kan også beundre de tradisjonelle trekirkene som er typiske for Nord-Europa, hvorav flere titalls har overlevd i Norge og er anerkjent som UNESCOs kulturarv. Mange av dem ble bygget før 1350. Dette er et bevis på den høye kvaliteten og unike konstruksjonen til disse trebygningene, som ikke har forfalt eller kollapset på 700-800 år.

Tradisjoner ble kombinert med innovasjoner

1800-tallet da industrien vokste og folk begynte å strømme til byer, vokste hus opp som gjær. Arkitekturen fortsetter å være påvirket av utenlandske trender. 1900-tallet ved starten av løsrivelsen kom stilen, knyttet til tysk og østerriksk, til Norge.

Når landet først kom seg tilbake som en selvstendig stat, vokste ønsket om å skape sine egne tradisjoner, også innen arkitektur, seg sterkere. Perioden fra 1905 til 1925 kalt nasjonalromantikken. Etter at Norsk teknisk høgskole ble etablert i Trondheim i 1911, begynte man å utdanne arkitekter og ingeniører. De forsøkte å forstå norsk klima, terreng og byggetradisjoner. Dette vekket orienteringene til nasjonal arkitektur. På 1910-tallet ble lys, rom og grøntområder arkitekturens nøkkelidealer.

I 1916 ble anbudet på Oslo Rådhusprosjekt utlyst. Det tok 30 år å fullføre denne strukturen – arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsen kom først inn i rådhuset i 1950. De var ferdige med å male gigantiske veggmalerier. Rådhuset, som representerer den norske nyrenessansen, regnes som unikt. Selv om de ble ferdigstilt for 60 år siden, vekker de to firkantede tårnene med utsikt over Oslos silhuett fortsatt kontrovers.

Funksjonalismen kom til Norge omtrent samtidig som resten av Europa. Men nordmennene brukte også nasjonale tradisjoner på den nye filosofien: de brukte naturstein, med fokus på det naturlige miljøet.

Du vil finne ut mer om dette emnet på mandag i «Hjem»-tillegget til «Kaunas dienos».

Godfrey Hancock

"Award winning organizer. Social media enthusiast. TV fanatic. Amateur internet evangelist. Coffee fanatic."