Bare Nigardsbreen har krympet med 54 meter.
På 1990-tallet økte mange norske isbreer i størrelse, men etter 2000-tallet smeltet de alle betydelig.
For eksempel Rembesdalskakabreen på 1700-tallet. var 2 kilometer lengre enn i dag.
Ifølge NVE er det to mulige scenarier for skjebnen til isbreene. I det første scenariet vil verden bevise at den kan oppfylle betingelsene i Parisavtalen om klimaendringer, i det andre vil ingenting endre seg.
NVE analyserte effektene av de to mulige scenariene på Norges sjette største isbre, Hardangerjokulen, ansett som den beste representanten for Norges breomforming. I det mest dramatiske scenariet ville isbreen praktisk talt ha forsvunnet ved slutten av dette århundret.
«I dag når tykkelsen på Hardangerjokulen stedvis 300 m, noe som virker som mye, men hvis klimaet fortsetter å varmes, kan denne innlandsisen forsvinne mot slutten av dette århundret. Jeg tror at folk ikke aner hvor fort isbreer kan smelte», siterer klimaforsker Henning Akesson sciencedaily.com.
Hvis verden sluttet seg til Parisavtalen, ville situasjonen vært mye bedre, men det ville fortsatt mangle rundt 60 %. isbreer.
Beregningene ble utført frem til 2100. På den annen side kan isbreer ifølge NVE-representant Kjetils Melvolds forsvinne i løpet av noen tiår av neste århundre.
«Award winning organizer. Social media enthusiast. TV fanatic. Amateur internet evangelist. Coffee fanatic.»
![[ŽT] Det begynner! Viktige nyheter for F-16](https://m.technologijos.lt/photo/202308/24/19/800_351527__1.jpg)
