Dokumenter er dokumenter, men virkeligheten ser ganske annerledes ut, ifølge LNK-rapporten.

Marius bor i Litauen, men reiser utenlands på forretningsreiser. Han fortalte sin historie.

«Å overskride fartsgrensen i kongeriket Norge ble inndratt førerkortet og fratatt det i seks måneder. Jeg returnerte til Litauen og sa i registeret at jeg var fratatt. andre sier de tapte, eller noe. Men jeg sa bare jeg tok den av, sa mannen.

To uker senere ga Regitra ham nytt førerkort.

Mannen sier han er overrasket over at Regitra, som utsteder førerkort, ikke en gang reagerte på tilståelsen hans da han mistet retten til å kjøre i et fremmed land.

«Jeg var interessert i å lese hva som kunne være og hvordan på Internett, og jeg leste akkurat at de fleste sier at de tapte da de kom tilbake til Litauen og tok ut nye sertifikater fordi landene ikke har en felles database,» Marius sa.

Det viser seg at en slik praksis kalles territoriell innskrenkning av førerretten. Dette betyr at en litauer som har reist til et hvilket som helst land i EU og har begått en trafikkforseelse (KET) som han ble fratatt retten til å kjøre for, kan returnere til Litauen for å få et nytt førerkort og fortsette å kjøre i Litauen.

Regitra-sjefen sier at det ikke spiller noen rolle om sjåføren innrømmer at han ble fratatt rettighetene eller lyver om at han mistet dem, utfallet vil alltid være det samme.

«I alle fall ville vi forråde, for det er ingen restriksjoner her,» sa Saulius Šuminas, fungerende administrerende direktør i Regitra.

Regitrai har visst om dette problemet i lang tid. Det er spesielt aktuelt for bilreisende til EU-land og emigranter.

«Vi utveksler informasjon om førerkortets status. Vi vet at hvis en nederlender blir fratatt retten til å kjøre i Nederland, vil han ikke få førerkort i Litauen. Akkurat som en litauer: hvis han blir fratatt rett til å kjøre her i Litauen og flytter til Tyskland i lang tid, vil han ikke få førerkort der,” forklarte S. Šuminas.

Politiet sier de heller ikke kan gjøre noe med situasjonen. Det er opp til hvert enkelt EU-land å bestemme hvilket ansvar ved overtredelse. Samtidig hevder Innenriksdepartementet at det foreligger pålegg om grenseoverskridende utveksling av informasjon om brudd på KET.

Stater utveksler informasjon om følgende lovbrudd:

• Hastighet;
• kjøring uten bilbelte;
• kjøring med forbudt signal;
• kjøring under påvirkning av alkohol og narkotika;
• kjøring uten sikkerhetshjelm;
• Kjøring er forbudt;
• Bruke mobiltelefon mens du kjører.

Men dette løser heller ikke problemene, siden informasjon flyter veldig sakte mellom institusjoner, kravene til KETer varierer fra land til land.

«Med mindre et land som Latvia har sitt eget eksempel. De har vedtatt en lov om at når de blir fratatt retten til å kjøre i et annet land på grunn av rus, får de informasjon og de fratar dem også retten til å kjøre i hele Latvia”, forklarte S. Šuminas.

Å bli enige om felles KET-krav for alle EU-land vil være svært vanskelig og kunne harmoniseres innen et tiår.

«De eneste landene som har blitt enige er trolig de nordiske landene, Danmark, Norge, Sverige og Finland. De utveksler informasjon og anerkjenner hverandres brudd som sanksjoner,» sa Schumin.

Problemet ville vært løst dersom vilkårene for kjøreforbud var de samme i hele EU og ikke territorielt. For å oppnå en absolutt og ikke-territoriell begrensning av retten til å kjøre bil, bør gjeldende lovgivning på nasjonalt nivå endres.