Professor Virginijus Šikšnys delte prisen med to andre forskere som utvikler teknologien – professor Emmanuelle Charpentier fra Max Planck Institute (Tyskland) og professor Jennifer Doudna fra University of California, Berkeley (USA).

Professor ved VU Life Sciences Center. V. Šikšnys ble vinneren av Kavli-prisen for oppdagelsen av CRISPR-Cas9, eller den såkalte «genetiske saksen». Professoren delte prisen med to andre forskere som utvikler teknologien – professor Emmanuelle Charpentier fra Max Planck Institute (Tyskland) og professor Jennifer Doudna fra University of California, Berkeley (USA). «Dette er fortjenesten til hele teamet vårt og samtidig en vurdering av litauisk vitenskap. Men det viktigste er at takket være denne teknologien kan vi allerede snakke om behandling av de mest komplekse arvelige genetiske sykdommer, skape resistente planter mot kulde eller tørke og løse utfordringene med organtransplantasjon. Denne teknologien kan ikke bare redde liv eller kurere sykdommer i fremtiden. Dette åpner for nye muligheter innen ulike felt innen biovitenskap, og l «Praktisk anvendelse av denne teknologien er bare et spørsmål om tid,» sa professoren. V. Sišknys. En av de mest kjente CRISPR-Cas9-systemforskerne i verden, Prof. Etter at teamet til V. Sikšknis forsto hvordan dette viruset fungerer, viste det seg at det er en universell metode, som kan brukes til å kutte nøyaktig den ønskede delen av DNA-molekylet, som en DNA-saks. Ifølge forskeren betyr dette en revolusjon innen biovitenskap. For denne oppdagelsen har prof. V. Šikšnės allerede mottatt den prestisjetunge Warren Alpert-prisen fra Harvard University. Nesten en femtedel av vinnerne av denne prisen er også nobelprisvinnere. Man håper at denne teknologien i fremtiden vil bidra til å kurere de mest komplekse sykdommene, inkludert AIDS forårsaket av humant immunsviktvirus (HIV), Downs syndrom og arvelige hjertefeil. I tillegg begynner teknologien allerede å bli brukt i landbruket: det er planlagt å lage plantevarianter som er motstandsdyktige mot tørke eller andre ugunstige jordforhold. Innen astrofysikk fikk professor Ewine van Dishoeck fra Leiden University (Nederland) prisen. Forskeren er kjent for sin forskning på livssyklusene til interstellare skyer og dannelsen av stjerner og planeter, noe som gir en bedre forståelse av hvordan molekyler dannes og ødelegges i verdensrommet. Innen nevrovitenskap ble prisen delt av tre forskere: Professor A. James Hudspeth fra Rockefeller University i New York (USA), Robert Fettiplace, professor ved University of Wisconsin-Madison, og Christine Petit, forsker ved Pasteur Institute i Paris. De studerer de molekylære og nevrologiske mekanismene for hørsel og hvordan nerveceller konverterer lyder til elektriske signaler. Disse forskerne oppdaget den essensielle rollen til hårceller i det indre øret i å overføre elektriske signaler til hjernen, identifiserte mer enn tjue viktige gener for hårcelletyper, og demonstrerte at skade på disse cellene kan føre til døvhet. Håpet er at dette i fremtiden vil bane vei for genterapi som vil tillate regenererte hårceller å erstatte skadede og gjenopprette hørselen til døve.

Vinnerne ble valgt ut av den vitenskapelige eliten
Kavliprisen i 2005 ble etablert av Det Norske Videnskaps-Akademi i samarbeid med landets Kunnskapsdepartement og Kavlistiftelsen. Forskere fra hele verden er anerkjent for sine fremragende vitenskapelige aktiviteter i tre kategorier: astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Prisen ble første gang delt ut i 2008. Prisen er under beskyttelse av den norske kongefamilien og deles ut til vinnerne av landets kong Harold V. Kavli-vinnerne velges av ledende akademikere i verden. I hver kategori er anbefalinger gitt av Royal Society of the United Kingdom, National Academies of Sciences i USA, Kina, Frankrike, Max Planck Society of Germany og Norwegian Academy of Exact and Scientific Sciences of human sciences. Blant prisvinnerne innen nanovitenskap, som professor V. Šikšnys også ble prisvinner av, dominerer landingsgruppen til de beste universitetene fra USA og Europa. Blant dem er universitetene i Massachusetts, Columbia, New York, Stanford, samt Max Planck Institute i Berlin, universitetene i Strasbourg, Basel og Imperial College London. Totalt 47 forskere fra 11 land – Frankrike, Tyskland, Japan, Litauen, Nederland, Norge, Russland, Sverige, Sveits, Storbritannia og USA – har blitt tildelt så langt. Kavliprisene deles ut annethvert år i 2018. Vinnerne ble offentliggjort 31. mai, under verdens største vitenskapsfestival, som arrangeres i New York.

lsveikata.lt Facebook. La oss være venner!