For produksjon av vindturbiner eller batterier til elbiler, som det i økende grad vil bli behov for, pågår forberedelser for å trenge ned i havdypet.

Enorme leteområder

Norge har varslet planer om å utforske et havområde som er halvannen ganger større enn Norges landareal for å utvinne mineraler som er nødvendige for å redusere virkningene av klimaendringer.

Utforskningsområdet for havbunnsmineral er 592 tusen. kvadratkilometer, og arealet av selve Norge er 385 tusen kvadratkilometer.

Planer for havbunnsleting er allerede vedtatt av Stortinget med 169 medlemmer. Beslutningen om å starte utforskning av Nord-, Norske- og Barentshavet var ikke lett. I Norge er det mange som er imot havbunnsgruvedrift. Det antas at gruvemineraler fra havbunnen kan ødelegge havmiljøet, fisk og alt levende i havbunnsgruveområder.

Noen norske politiske krefter vurderer å starte en kamp mot regjeringens planer om å utnytte mineraler fra havbunnen.

Leting: Oljedirektoratet utlyser et slikt potensielt havbunnsmineralleteområde, som er 1,5 ganger større enn selve Norges territorium. Foto av Oljedirektoratet (npd.no).

Norge ble rik takket være havet

Norge er et av landene som hovedsakelig bruker elbiler, og stadig flere skip med alternative drivstoffmotorer seiler fjordene.

Det er imidlertid ikke dette som driver Norge ut i dyphavet. Selv om norsk natur er vakker, har leveforholdene blant steinene alltid vært dårlige. Norge har blitt et av de rikeste landene i verden, ikke så mye på grunn av det vakre landskapet, men snarere gjennom bruken av varer fra havet.

Norge var kjent for fiske og fiskeoljeproduksjon. Etter andre verdenskrig satset det stort på oljeleting og produksjon, samt gassproduksjon i havene utenfor norskekysten. Norge får også betydelige inntekter fra etablerte rederier, cruiseskip og fiskeoppdrett.

Havbunnsgruvedrift blir sett på som en ekstremt lovende ny gren av norsk virksomhet for fremtiden.

Havbunnsgruvedrift blir sett på som en ekstremt lovende ny gren av norsk virksomhet for fremtiden.

Det mest interessante er at i Norge støtter anerkjente selskaper og institusjoner som Oljedirektoratet og havforskningsinstitutter i enkelte norske byer nye energiutviklingsprosjekter. Senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen planlegger å bli med på jakten på nye fossiler på havbunnen.

Det antas at oljemenn bedre enn noen innser at æraen med drivstoffproduksjon fra petroleumsprodukter før eller siden vil ta slutt. Derfor søkes det etter nye kilder for miljøvennlig energiproduksjon.

Oljedirektoratet har publisert data fra en første studie, der det indikeres at mineralene på havbunnen på norsk sokkel består av sulfider, en manganskorpe hvor kobber, kobolt, nikkel, sink og andre forbindelser.

Forskning: En spesiell robot tar mineralprøver fra norsk havbunn. Foto av Sjøfartsuniversitetet i Bergen.

For forsøkene, region nord

Norske medier melder at landet deres kan bli det første i verden til å søke etter energiressurser til neste generasjons enheter på bunnen av havet.Nå er råvarer til batterier til elbiler og komponenter til vindturbiner og andre enheter ny generasjon. utvunnet fra landminer utenfor Norge.

Norge planlegger å utvikle ikke bare havbunnsgruvedrift, men også hele produksjonskjeden av nye energikomponenter. Det ville ikke være overraskende om det dukket opp nye elbiler eller andre spesielt effektive virkemidler i Norge.

Det er planlagt at Norge skal begynne med å utvinne mineraler fra havområdene i nordområdene på forsøksbasis. Regionen som er nevnt er Harstad, som ligger nord i Lofoten. Interessant nok er ikke Harstad-beboere og kommunene kategorisk motstandere av offshore gruvedrift i nærheten av deres område. Den nye industrien forventes å skape mange godt betalte arbeidsplasser i området og for lokale innbyggere.

Mineraler fra havet ville bli utvunnet til en dybde på rundt en kilometer.

I forsøket på å utvikle den nye energiindustrien satser Norge også tungt på utvikling av neste generasjons skip.

Nylig ble det kunngjort at fullt autonome passasjerskip, laget ved hjelp av rene teknologier, vil begynne å seile på eksperimentell basis i Stockholm-regionen mellom øyene. Deres produsenter og initiativtakere til eksperimentet er forskere fra Norges Maritime Universitet i Bergen.