I følge den tekniske definisjonen av resesjon ser Litauen allerede ut til å være i resesjon etter to kvartaler på rad med synkende BNP. Litauisk økonomi vil fortsette å trekke seg tilbake mot slutten av fjoråret, og i årets første måneder ser vi fortsatt ikke en særlig oppmuntrende trend. Volumet av produksjonsproduksjonen er en tiendedel lavere enn for ett år siden ettersom detaljhandelen har krympet, innbyggernes investeringer i eiendom vil tiltrekkes, sa Swedbanks sjeføkonom Nerijus Maiulis i kunngjøringen.

Derfor bemerker Swedbanks sjeføkonom at Litauen ikke er forskjellig fra mange andre vestlige land, med industristans og svake forbrukertrender som er sett i mange EU-land.

HØR OGSÅ:

Den estiske økonomien gikk tilbake med 1,3 % i fjor, og årets resesjon vil fortsette. I Estland, i motsetning til Litauen, er det et synlig problem i større skala, volumet av industri har vært nedadgående siden i fjor vår, detaljhandelen har gått ned i seks måneder, boligprisene og byggevolumene faller. Stagnasjon er mer sannsynlig enn resesjon i Latvia, men den latviske økonomien har trukket seg mer sammen under pandemien og BNP er fortsatt på en langsiktig veksttrend, kommenterer N. Maiulis om utsiktene for den baltiske regionen.

Som banken spår vil arbeidsledigheten stige til 7,3 % per år, hovedsakelig på grunn av synkende sysselsetting i industrien.

Gjennomsnittslønnen i Litauen vil øke med 10,9 % per år og vil nå 2 052 euro etter skatt innen utgangen av året. Lønnsveksten ventes å avta til 7,2 % neste år.

På slutten av dette året vil inflasjonen i Litauen utgjøre 3 % og neste år vil den gjennomsnittlige årlige inflasjonen nå bare 1,8 %, men den raske lønnsveksten vil mest sannsynlig fortsette å akselerere veksten i tjenesteprisene.

Ifølge Swedbank vil den europeiske sentralbanken øke basisrentene tre ganger med 25 basispunkter hver frem til juli i år (rente for innskudd, opptil 3,75%), og de vil begynne å endre seg raskt i begynnelsen av neste år.

Ifølge prognoser fra Swedbank-økonomer vil Estlands BNP utgjøre 0,8 % i år, mens den latviske økonomien vil vokse noe, global vekst forventes å bli 2,4 %.

Veien til bedring er mer humpete

Veien til bedring blir mer humpete. Det internasjonale pengefondet (IMF) spår lavere vekst i verdensøkonomien i år enn i fjor, samt en lengre økning i inflasjonen, samtidig som det anslår en svak økonomisk nedgang på 0,3 % for Litauen. Fondet konstaterer at den globale økonomiske oppgangen fortsetter, men veien blir stadig mer humpete.

I fjor høst spådde IMF 2023 for Litauen en vekst på 1,1 %. Korreksjonen i prognosene er assosiert med de ugunstige trendene i første halvår.» Neste år forventes Litauen å oppnå en BNP-vekst på 2,7 %.

IMF spår at inflasjonen i Litauen vil avta mindre enn den spådde i fjor høst, og i år vil den nå 10,5 % (+2,1 % pp), og neste år vil den nå 5,8 %.

IMF sier sentralbanker bør fortsette å stramme inn pengepolitikken og finanspolitikken bør fokusere på å endre underskudds- og gjeldsnivåer, og dermed bidra til å dempe inflasjonen.

Organisasjonen spår at veksten i den globale økonomien i LTS vil øke fra 3,4 % i fjor til 2,8 % per år, og i 2024 vil veksten akselerere til 3 %.