En halv million skal tilbake. euro!

De siste nyhetene om e-helsesystemet – Vilnius District Administrative Court avviste klagen fra Helsedepartementet (SAM) til Finansdepartementet og Central Project Management Agency (CPVA) angående annullering av vedtakene og beordret departementet til å returnere innen 563 000 euro på grunn av misbruk av EU-midler på grunn av et dårlig gjennomført helseprosjekt.

CPVA 2019 forpliktet SAM til å returnere beløpet på EUR 563 956,27 som ikke var kvalifisert for finansiering, fordi SAM, under gjennomføringen av prosjektet, E. utvikling av helsetjenester og samarbeidsinfrastruktur ”, begikk en rekke brudd. SAM anket denne CPVA-avgjørelsen til Finansdepartementet, som avviste SAMs klage i 2022.

Den utfordrede ordren fra Finansdepartementet ble vedtatt etter å ha undersøkt brudd på uoppfylte prosjektsporingsindikatorer, som ble spesifisert i prosjektets finansierings- og administrasjonsavtale fra 2012. Det ble fastsatt at søkeren etter gjennomføringen av prosjektet skulle opprette 4 e-poster. tjenester: sikker tilgang for pasienter til personlig e-helsehistorie (ESI); sikre tilgang til EHI pasientbehandling og andre e-helsetjenester for helsepersonell som arbeider i virksomheter som ikke har eget informasjonssystem; sikre tilgang til pasientens EPJ og andre e-helsetjenester for helseinstitusjoner med eget informasjonssystem; e-henvisningstjeneste for konsultasjon, behandling eller undersøkelse.

Etter å ha opprettet de spesifiserte e-tjenestene, måtte resultatindikatoren oppnås – hver e-tjeneste som ble opprettet måtte brukes med minst 30 % etter to år. potensielle brukere. Dette skjedde imidlertid ikke.

SAM forklarte at han ikke kunne påvirke koblingen av pasienter til e-helseportalen, spesielt gitt alderen til eldre pasienter. Det sies også at helsespesialistene ikke hadde den nødvendige kompetansen til å bruke informasjonssystemet, det var en psykologisk frykt for det «nye systemet» til spesialistene i helseinstitusjonene, det var mangel på funksjonalitet for å gjøre bruken av e-helseportalen mer praktisk, det var ingen hensiktsmessig internettforbindelse i enkelte områder, osv.

Ifølge retten var alle de nevnte faktorene avhengig av søkeren, siden hun fra starten av gjennomføringen av dette prosjektet visste at helsepersonell ikke ville ha den nødvendige kompetansen til å bruke systemet, så hun var forpliktet til å vurdere disse faktorene og administrere dem deretter.

Innenriksminister Arūnas Dulkys sa at han ville anke beslutningen om å returnere millionene.

Hva er den vanligste klagen?

Og la oss nå gå videre til de mest verdslige sakene som angår alle.

Problemet, som beboere klager, er å registrere seg hos en fastlege, fordi du kan velge ikke datoen du trenger, når du trenger resept på medisin, fordi medisinen er tom, men når det er ledige plasser igjen. Og hvis du allerede er registrert, eller hvis fastlegen har notert når du bør komme til ham, kan du ikke bestille time tidligere, før du har brukt dette besøket allerede registrert.

Det hender at legen noterer besøket, men ikke ringer pasienten og ikke gir beskjed om når han skal komme. Eldre vet ikke hvordan de skal bruke datamaskiner så godt, noen ganger ser de ikke på det elektroniske systemet og går glipp av et besøk.

Et annet problem er at fastleger noen ganger glemmer å laste opp pasienthelsedata til e-helse dersom e-helsesystemet ikke åpnes umiddelbart. Pasienter finner ikke laboratorietester. Ikke alle har tilgang til e-helse. Ring for å registrere deg i resepsjonen, du må vente lenge. Det er også distraksjonsfeil når en lege skriver ut en resept, men glemmer å signere den. Apoteker ser ikke en slik resept.

Og hvor er poliklinikkens lyspaneler! Linjenummer passerer veldig raskt der, eldre pasienter klager over at de ikke kan lese dem. Opplyste skilt bør ha høyere fargekontrast, siden tall er vanskeligere å se mot en gulaktig eller grønnaktig bakgrunn.

Problemet er ikke bare e-helse

President for Representantenes råd for litauiske pasientorganisasjoner Vida Augustiniene deler sin personlige erfaring:

«Søndag 19. mars gikk jeg nedover gaten, jeg vaklet, skoen min traff fortauet og jeg falt på venstre side. Jeg lente meg på fortauet med venstre albue. Gjør vondt i hånden.

Som kirurgen senere fant ut, hadde jeg en brukket ulna, men jeg visste det ikke på det tidspunktet, jeg var bare bekymret for at armen min var veldig hoven. Det virker så «uskyldig» at jeg lente meg på den albuen Jeg måtte bestille time hos fastlegen min tirsdag 21. mars for å bli henvist til kirurg.

Du må melde deg på poliklinikken før kl. Jeg ringte tirsdag 21. mars. om morgenen i resepsjonen – maskinen svarer, sier å vente, musikken spiller. Etter 20 minutter svarte resepsjonisten, registrerte seg hos fastlegen, og hun jobbet kun på ettermiddagen. Og på ettermiddagen jobbet verken røntgenrommet eller kirurgen på poliklinikken.

Jeg måtte fortsatt til sykehuset i Lazdyna etter anbefaling fra fastlegen. Jeg dro uansett ikke til sykehuset bare sånn, jeg sto i kø i 3-4 timer, selv om jeg hadde en henvisning. Jeg ventet i live-kø, fordi ambulansen henter inn skadde og uten referanse – setter dem i gangen og går. De sa at jeg ikke skulle til Senterpoliklinikken. Jeg forklarte at radiologen var stengt på ettermiddagen.

23. mars satte de gips på armen min på Lazdynai sykehus og sa at de skulle operere den en uke senere 28. mars. Operasjonen var vellykket, albuen ble forsterket med flere stenger, men etter seks måneder må de kontrolleres, og etter et år må stengene fjernes. En annen operasjon pågår.

Heldigvis ble jeg umiddelbart registrert på rehabilitering. Det skjer imidlertid ikke at nødvendig medisinsk hjelp virker umiddelbart, her og nå. Kanskje får barn raskere hjelp, men voksne må vente.

Jeg kan ikke forestille meg hvor lenge jeg måtte vente på hjelp hvis jeg ikke bodde i Vilnius, men i en landsby i Varėna-distriktet.

E-helse krasjer ofte, poliklinikker kan ikke alltid gi legene høyhastighets datamaskiner, så det er vanskelig å koble seg til e-helse. Noen ganger beveger systemet seg i sneglefart, leger sliter. Det hender at du trenger å skrive ut en resept, men systemet åpner ikke. Det elektroniske systemet viste meg to ganger at jeg ikke hadde valgt fastlege, selv om jeg har vært hos samme lege i mange år…

Det hender at apotek ikke ser en skriftlig resept på lenge. På vei hjem passerer jeg minst ti apotek, og i det jeg passerer dem dukker resepten opp. Og for beboere i nabolaget, når resepten ikke har dukket opp på lenge, må de gå til apoteket dagen etter.»

Sitter fast hver dag

President for Union of Health Protection Workers, anestesilege-resuscitator Rūta Kiršienė sier at e-helse blokkeres hver dag:

«E-helse kunne virkelig fungert bedre! Det tar lang tid å laste inn for eksempel en pasients epikris. Hjulet på skjermen snurrer lenge til du logger inn, og om det fortsatt kommer pasienter etter hverandre… I mitt arbeid er det enda enklere, og hos fastlegene kommer pasientene etter hverandre. Når e-helse er blokkert, kan du ikke laste ned resepter eller andre dokumenter i tide. Mens e-helse skulle lette arbeidet vårt.

Jeg tror e-helse tok feil fra starten, og nå er det bare en lapping av feilen.

Mindaugas SAMKUS, representant for registersenteret, kommenterer:

Vi mottar ikke klager på e-helsearbeid fra pasientene selv, men vi mottar jevnlig henvendelser fra legespesialister. Registreringssenteret administrerer kun den sentrale delen av e-helse, mens medisinske institusjoner fortsatt har egne interne e-helsesystemer. Dersom noen ikke logger seg inn eller det er andre problemer med det elektroniske systemet, sjekker vi først vår sentrale e-helse, og dersom problemet er med legeinstitusjonens e-helse aktiveres også de juridiske enhetene som har installert og vedlikeholder legeinstitusjonens e-helse.

Ikke bare mottar vi forespørsler selv, men vi ser også selv når dokumenter ikke lastes opp til e-helse, når noe er blokkert. Vi reagerer raskt på alt dette, vi ser etter årsakene til problemet.

Da 2020 sommeren i Vilnius, en regnskyll oversvømmet noen lokaler til registreringssenteret, ble e-helsedata gjenopprettet fra sikkerhetskopier i løpet av en uke. Mengden av e-helsedata er enorm, det er millioner av data, fordi informasjonen til alle litauiske innbyggere som har hatt kontakt med en medisinsk institusjon er digitalisert. Hvis vi sammenligner med det som var tilfellet for noen år siden, er det færre klager på e-helsearbeid, vi ser etter ting inne i systemet som kan forbedres og fremskyndes.

Er systemet sikkert? Det er sikkerhetsprotokoller, folk må beskytte sine egne passord. Ikke bare har vi ansvar for sikkerheten, men også for e-helsebrukerne selv.