Under intervjuet i «Bokuka» avslørte forfatteren hvordan han begynte å skrive, hvordan arbeidet til forskeren påvirket ham, og han navnga boken han ville anbefale å begynne å lese bøkene hans fra.

Hovedpersonen i forfatterens romaner – den erfarne detektiven William Visting – er allerede kjent for leserne av JL Horsts detektivromaner «Jakthunder», «Vinterstengt», «Hulemann», «Blind gjetning» og «Catharines kode».

Forfatteren ble intervjuet av litteraturforsker Dovilė Kuzminskaitė og litteraturkritiker Audrius Ožalas. Vi inviterer deg til å lese sammendraget av intervjuet.

Forsker ble forfatter

«Jeg anser min erfaring som politietterforsker som en stor fordel som krimforfatter. Jeg sluttet i politiet i 2013 etter tjue år. Erfaringen med å jobbe i politiet har formet personligheten min – det tror jeg også sees i romanene mine. jobbet som sjefsetterforsker og jeg kunne se mer enn en vanlig politimann: åsteder og andre steder som få mennesker kan se. Det er dit jeg liker å ta leserne mine.

På disse åstedene, i disse sakene, snakket jeg ofte med ofre for alvorlige forbrytelser.

Og ganske ofte – bare med sine venner eller slektninger som forble i live. I mange år var en av jobbene mine å snakke med menneskene som begikk disse forbrytelsene og prøve å forstå hva de tenkte på den tiden og hvorfor de gjorde det. Ansikt til ansikt med andres sinne, sorg, fortvilelse og omvendelse. Jeg tror alt dette også finnes i romanene mine. Kanskje er autentiske, spennende historier eller referanser til sanne forbrytelser veldig populære, sier krimforfatteren om innflytelsen fra karrieren som profesjonell etterforsker på arbeidet hans.

På spørsmål om hvordan den første boken ble til og om han planla eller kanskje drømte om å bli profesjonell krimforfatter, sier JLHorst at han husker godt hvordan det hele startet.

«Som barn drømte jeg aldri om å bli politibetjent eller forfatter, men til slutt ble jeg begge deler.

Jeg husker den kvelden jeg begynte å skrive min første roman, det var september 2001. Jeg lå i senga ved siden av kona mi og leste en norsk krim, jeg likte den ikke . Da jeg var ferdig med å lese, kastet jeg boken mot veggen og fortalte kona mi at jeg kunne skrive mye bedre. Og hun sa: «Ta den og skriv den ned!»
Vi slo av lyset og jeg kjørte fra side til side i en halvtime. Så reiste jeg meg og begynte å skrive, og boken ble utgitt, min første roman. Min første roman er egentlig basert på en drapssak.

Forfatterkarrieren min begynte virkelig 8. desember 1995, en av mine første dager som politipatrulje. Den dagen ble en tjueen år gammel mann funnet brutalt myrdet i hjembyen min. Jeg var en av de første politibetjentene som ankom åstedet. Da jeg krysset bommene til huset, tenkte jeg: Jeg går nesten samme vei som morderen – i hans fotspor. Det var en ganske imponerende opplevelse for meg, en ung politimann, å følge kampen fra rom til rom, og ende i gangen hvor mannen ble funnet med hendene bundet og slått i hjel. Det var en spesiell følelse jeg ønsket å beskrive mens jeg skrev min første roman», sier forfatteren av populære detektivromaner.

Hemmeligheten bak populariteten til skandinaviske detektiver

Et svar har vært søkt en stund, og detektivforfattere som skaper i Skandinavia prøver stadig å høre suksessoppskriften – hvorfor er detektivlitteratur så populær i skandinaviske land?

«Jeg vet faktisk ikke. Jeg tror det er en psykologisk og sosiologisk forklaring på dette. Et svar kan være at de nordiske landene er relativt trygge. I fjor var det tjueni drap i Norge. 29 drapssaker. Og det er et godt eksempel på at det er trygt å bo i Norge. Da jeg jobbet som etterforsker, skjedde drap med noen års mellomrom. Kanskje er det fordi livet i Norden er ganske kjedelig. De sterke sensasjonene må finnes andre steder, for eksempel i detektivhistorien.

Det er et fullstendig mysterium hvorfor forfattere fra denne delen av verden som forteller historier om brutale forbrytelser og drap kan tiltrekke seg så mange lesere. Jeg har ikke noe godt svar, for detektivromanene til norske, svenske, islandske, danske forfattere er fundamentalt forskjellige. Jeg tror imidlertid en mulig årsak til dette er at folk liker denne stilen med detektivskriving, og i dag har den blitt noe av et varemerke. For eksempel, når du kjøper en Rolex, vet du at du kommer til å få en veldig god klokke. Og velger du en nordisk mysterieroman, får du god lesning, sier JL Horst.

Hva er spesielt med William Visting?

Et av de viktigste elementene i god krim er en interessant figur av hovedpersonen – etterforskeren. William Visting, skapt av JL Horse, er en atypisk helt: en far som tar seg av datteren og barnebarnet, han hengir seg ikke til selvdestruksjon. Hva inspirerte deg til å lage en slik karakter?

«Da jeg skapte en ny norsk detektivhelt, helten min, for tjue år siden, var jeg veldig bestemt på hva det skulle være. For på den tiden var jeg lei av å lese med slike helter: en full politimann, å løse drapssaker på sin egen, venter på i morgen med et glass øl eller en flaske whisky på nattbordet. Jeg ville ha en politimann som var mer lik politiet i det daglige arbeidsmiljøet mitt. Slik endte Viljamas Vistingas opp, så han er politimann med velvilje, et upåklagelig rykte, en god mann, en type politimann du gjerne slipper inn i huset ditt hvis det var en forbrytelse i nabolaget ditt.
Jeg pleide å si at det som gjør William Visting til en eksepsjonell helt, er at det egentlig ikke er noe eksepsjonelt med ham.

Jeg har skrevet på Visiting i tjue år. I løpet av denne tiden har Besøk endret seg, og det samme har samfunnet rundt det. Etter hans mening, og etter min mening, har det gått i feil retning. Dagens forbrytelser er mer komplekse enn da jeg begynte å jobbe som etterforsker, eller da Visting begynte å jobbe som etterforsker.

Det er organisert kriminalitet, internasjonale grupper, kriminelle fra forskjellige land samarbeider. Forbrytelsene blir mer og mer alvorlige. Mer og mer grusomhet og brutalitet. Jeg tror balansen mellom politiet og trusselen om kriminalitet blir dårligere. Så, jeg, eller Viljamas Vistingas, ser dette og prøv å snakke om det mellom linjene», røper JL Horst i den store sammenhengen.

Til og med flere av forfatterens bøker er utgitt på litauisk, så hvilken bør du ta først for å bli kjent med forfatterens arbeid?

«Jeg vil anbefale å begynne med The Hounds.» Det er kanskje ikke min beste bok, men den er nok den viktigste for meg fordi den ga meg Rivertonprisen for beste norske krim. Også «Glassnøkkel» – prisen for årets beste nordiske roman. Og det var vel den første internasjonale anerkjennelsen. Denne boken har også blitt tilpasset til en TV-serie, så Jakthunder er en veldig god bok å begynne med,” anbefaler forfatteren.