Tirsdag ba høyreekstremisten Anders Behring Breivik om prøveløslatelse under nazihilsenen og viste frem rasistiske budskap. Forespørselen ligger an til å bli avvist bare 10 år etter Norges dødeligste blodige angrep siden andre verdenskrig.

Ikledd svart dress, hvit skjorte og beige slips møtte AB Breivikas (42) for Sør-Telemark regionrett, som av sikkerhetsgrunner ble innkalt til gymsalen til fengselet i Skien, hvor han sitter fengslet.

Da tre dommere kom inn i rommet, rakte han hånden i en nazihilsen.

Familiene til ofrene hans har uttrykt bekymring for at AB Breivikas vil bruke det tre dager lange møtet, som vil bli sendt nesten direkte, som en plattform for å kringkaste hans politiske synspunkter og oppfordret ham til ikke å gi ham den oppmerksomheten han trenger.

AB Breivikas hadde lagt ved en lapp med påskriften «End the folkemord mot våre hvite nasjoner».

Den samme inskripsjonen ble også satt på kofferten hans, og under aktors innledningsforedrag holdt han tabeller med meldingen, og sjefsjef Dag Bjorvik ba dem hjelpe ham til siden .

I juli 2011 ble Breivikas AB, som drepte 77 mennesker, dømt til 21 års fengsel og straffen kan forlenges på ubestemt tid til han anses som en trussel mot samfunnet.

Den gangen var det den strengeste straffen i Norge, selv om loven siden er endret for å åpne for lengre fengselsstraffer.

Han måtte tilbringe minst 10 år i fengsel for å søke om sin første prøveløslatelse.

22. juli 2011 drepte AB Breivikas åtte mennesker ved å detonere en lastebilmontert bombe nær offentlige etater i Oslo, og drepte deretter ytterligere 69 personer, hovedsakelig tenåringer, som deltok på en sommerleir for ungdom fra Arbeiderpartiet på øya Utioja.

Han sa at han drepte ofrene sine fordi de aksepterte multikulturalisme.

– Som i enhver annen rettsstat, har en domfelt rett til å søke om prøveløslatelse, og Breivik har bestemt seg for å utøve denne retten, sier advokaten hans, Øystein Storrvik, til AFP.

I 2016 saksøkte AB Breivikas, som eier tre kameraer med TV og DVD-spiller, en spillkonsoll og en skrivemaskin i fengselet den norske stat for «umenneskelig» og «nedverdigende» behandling fordi han var isolert fra andre fanger. Og det var den norske domstolen enig i. Ved anke ble imidlertid denne dommen opphevet.